Gi meg et spark bak da!!!

Neineinei. Nå må vi fokusere. Ny uke nå og ta tak. Ta tak i meg selv. Siste dagene har vært tunge. SF har overtaket nok en gang. Vanskelig å akseptere hverdagen, kroppen og maten. Jeg hyler innvendig av sinne. Sint for at han igjen har fått tak i meg. Skikkelig. Nå er jeg LEI. lita lei. Vil ikke og det må da gå an å si STOPP. SF's kraft er enorm. Nå merker jeg det på hele meg. Jeg lar meg styre, men vi ikke. Blir dratt i alle retninger. Så nå tar jeg tak i de rundt meg nok en gang. Skikkelig oppvask. Mine kjære kinesiologer stiller opp. Tatt kontakt med hypnotisør for å prøve det. Setter meg delmål for en og en dag i gangen. Nå må dette gjøres grundigere enn noen gang. Jeg roper om hjelp. HØYT. for denne utviklingen som har vært nå har ikke vært annet enn tilbakefall ned i grøfta. Kiloene som går i feil retning og øynene som lukker seg inne igjen. Håper dette snur nå. JEG vil, men vil SF det motsatte enda mere, så sliter jeg. Det er DETTE jeg nå må overbevise meg selv om. At det her JEG Katinka som har makten. Jeg bestemmer da vel over mitt liv?

-tinkabell-

26 kommentarer

Aud

22.04.2012 kl.15:40

Ååååå. Håper det går bra med deg. Føler sånn med deg. Vil og vil, men får det ikke til... :(.

Ønsker deg lykke til framover. Klemklem

katinka hellan

22.04.2012 kl.17:48

Aud: tusen takk <3

Anne

22.04.2012 kl.20:58

jo, dette klarer du katinka! Har sett masse på bloggen din om hvordan du kjemper, og det er ikke forgjeves;) jeg tror på mange oppturer, og mindre nedturer. SF bare ødelegger, jeg håper den slipper ordentlig taket og du taket i den. Krysser alt jeg har. Klem klem

Marit

22.04.2012 kl.21:53

Stå på kjære du! Ønsker deg masse lykke til. Dette må du bare klare <3

Katrine

22.04.2012 kl.23:37

Stå på!!:) Vi heier på deg!

Du kan greie å bestemme over ditt eget liv!

Sett deg små mål og prøv å fullføre dem!

Anne

23.04.2012 kl.02:02

Du er jo så flink katinka, jobber og prøver og ordne neglesalong og alt. Du prøver jo så iherdig:) Du har jo stått på så mye- lagt planer, og du vil jo. Kanskje SF en dag slipper helt taket, av seg selv, eller at du må prøve og spise og la SF si hva faen den mener om det;) hehe. Jeg vet ikke helt hvordan du har det:) Så dette vet du nok best selv. Det er så sterkt gjort av deg og dele kampen du har med dine lesere.

Kroppen trenger så veldig næring, for å overleve. Jeg synes du har klart deg bra, for jeg ser at du kjemper. Jeg hadde selv spiseforstyrrelse en periode, men da jeg fikk en annen helsemessig sjukdom, fikk jeg jo angst og måtte bare sakte men sikkert bli fri fra denne dritten her! Jeg måtte ha nok næring til at kroppen klarte det, rett og slett. Skjønner du har det på en annen måte, og om du ikke vil lese dette er det greit det også. Jeg har bare håpet i så mange år at du skal være fullstendig glad uten at du føler at SF sniker seg bakfra og drar deg i ryggen. Merker du det selv? når SF får overtaket? Føler du at du kan spise noen ganger uten å få skyldfølelse? Jeg håper det, og jeg håper også at du blir helt fri fra dette en dag. Du må bare være så flink du kan, Du trenger ikke svare på spørsmålene altså. Jeg vil bare at du skal bli bedre, føle du har mer overtak enn den, jeg vet det er vanskelig, og det var ikke din feil at du fikk SF, Håper du blir frisk: Det fortjener du, og det fortjener også kroppen din, og få være frisk. Det er SF som hindrer deg i dette, og kanskje klarer du og lure den litt;) Jeg gikk opp litt først bare, og så enda litt til, så tok det noen måneder og år før jeg var oppe i normalvekt. Med andre går dette fortere, ingenting er galt eller feil, men går d nedover, må man ta tak, og d gjør du jo! stolt av deg. Ønsker deg masse lykke til, og d gjør nok alle rundt deg også.

hvis du trenger noen å skrive med, må du bare si ifra. Da kan jeg sende deg en epost om du vil:)

Ida S.W.

23.04.2012 kl.15:11

Vet det her er en bedriten kamp, med mye motstidende følelser og et indre helvete. Du er en utrolig flott dame med mye å tilby verden. DU skal være sjef over eget liv, ikke SF. SF infiltrerer hver minste lille celle i kroppen, men du kan og VIL få tilbake makten. Veien er tøff og kan til tider virke uoverkommelig. Men det er verdt det til slutt, når DU er sjefen og DU velger hvilken vei livet skal ta.

Jeg heier på deg, kjære Katinka!!

Pantora

23.04.2012 kl.19:42

Ja, man bestemmer over sitt eget liv, men det er ikke alltid "så lett"... Håper du kommer deg på beina igjen snart, tilbakefall er vel en del av prosessen, uten at det er noe trøst...

Martine

23.04.2012 kl.21:14

du er så modig! stå på, heier på deg katinka! det blir bedre, selv om det kan virke helt usansynlig den dag i dag! <3<3 tenker på deg!

Eva-Marie

29.04.2012 kl.22:57

Dette skal du klare Katinka! Heier på deg! Delmål er bra, og ja..man må jobbe ræva av seg, men det er verd det i lengden for å få drømmene sine til å bli sanne, og kunne gjøre det man liker å gjøre hver dag! :)

Tenker på deg! Klemmer :)

Mia

04.05.2012 kl.10:07

Et skritt tilbake, to skritt fram. Du er så mye mer enn spiseforstyrrelsen, tro meg, det er mye bedre å leve uten den enn den falske tryggheten du har når sykdommen har strammet grepet om deg.

Stå på, og kjemp deg opp igjen når du faller. Det blir lettere for hver gang.

Klem fra Mia :)

Flammefugl

10.05.2012 kl.22:57

Ikveld så jeg deg på SBS ;)

Fortsett å stå på, spiseforstyrrelsen blir nødt til å slippe taket om du kjemper videre og krever å få livet ditt i fred. Det går kanskje sakte, men det går fremover.

minkampmedanoreksi

12.05.2012 kl.19:52

Du er sterk du!

-K-

14.05.2012 kl.19:25

Jeg lurer veldig på hvordan det går med deg.. Håper du føler deg bedre, og enda sterkere for hver dag som går :) Du skal nok få tatt rotta på denne sf´en du!!

isabell

15.05.2012 kl.17:52

jag tänker på dig, katinka, skickar all kraft jag har! jag håller på dig. det här fixar du, i sinom tid. KLEM

katinka hellan

15.05.2012 kl.22:02

isabell: <3

Martine

18.05.2012 kl.09:31

glader meg til neste innlegg! håper du hadde en fin 17. mai igår! <3

Emma

22.05.2012 kl.03:34

Du ønsker å høre: "Oj, hun er tynn!" Eller å bli hvisket om på gata om det samme. SF som det er, selv om ingen innrømmer det. Du er et vakkert vesen, men nå ser du ut som en halvdød fugl. Lenge har du det. Gutter sier at du ser sjuk ut og syns det er ekkelt.

Kan ikke si at du skal ta deg sammen, men skjønn er du ikke lenger. Du ser sjuk ut og de som snur seg på gata gjør ikke det fordi du er pen

Om 15 kil minst (!!) vil du være tilnærmet normal.

Du har to valg: holde på som før og frydes over å være "den tynne Katinka". Eller du kan ta i et tak/skaffe hjelp/ikke bruke flytting som unnskyldning for bevegelse/ikke poste bilder av mat og kos som er det eneste beholdte måltidet den dagen.

Jeg har vært der selv, så dette er ikke ondsinnet på noen måte. Du må slutte å ri på bølgen din og at ingen kommenterer hvor stygg og sjuk du ser ut. Innerst inne er du vakker, men nå dør du når som helst.Vil du det? Eller ha sympati fordi du gjør det?

Det e ikke noen kontroll å ri to hester hvor den største delen av deg vil være rett over grensa for innleggelse og bmi, og det å påstå at du har det greit nok og har masse planer. For hver plan dør du litt når du ikke får i deg noe som helst som gjør at vekta går opp og ansiktet ditt ikke ser ut som et innsunket insekt.

Be om hjellp. Ikke lat som om du vil bli frisk på en side, men egentlig vil være skrapa så folk ser på deg av den grunn.

Du er pen, men ikke nå.

Betty

23.05.2012 kl.14:49

Hei Katinka,

føler sånn med deg. Husk at SF er en svært alvorlig lidelse, jeg synes kommentaren over var hard, men berettighet.. Ingen må tro det er pent å være på dødens rand.

Jeg håper familien din er der for deg, du trenger all den hjelpen du kan få. Kanskje ble det litt for mye planer før du var helt frisk?

Masse gode ønsker fra meg

Ada Sofí

02.06.2012 kl.11:25

Veldig godt skrevet av Emma. Vet selv også akkurat hva du går igjennom. Du må kjempe ta i et tak, jeg vet at det mye vanskeligere enn det høres ut. Men du må oppsøke den hjelpen du trenger, for du klarer ikke dette alene, det er sp alt for sterk til. Du trenger å få en god og stabil kostliste og du trenger hjelp og støtte til å følge den, for du trenger virkelig å gå opp i vekt. Du trenger ikke gå opp i vekt fordi du er stygg nå, men fordi med en så lav undervekt, fungerer ikke hjernen slik den skal, du klarer ikke tenke like klart og godt som når du er normalvektig- noe som igjen fører til at du ikke alene har sjangs til å klare å komme ut av dette. I tilegg fører undervekten til at du ( som du selvfølgelig godt vet selv) at du sitter igjen med lik null energi, du fungerer rett og slett ikke. Går du for lenge med en så lav undervekt kan det også føre til varige skader i hjernen. Jeg skriver ikke denne komentaren for å være slem, men fordi jeg vet så utrolig godt hva du går igjennom, og jeg vet at for meg har det eneste som har nyttet, vært at folk rundt meg har vært krass og ikke jattet med. Jeg øsnker deg alt godt, jeg håper du klarer dette, mer enn noe annnet. Du er jo en utrolig flott og vakker jente, du er ennå det, men tynnheten er ikke vakker, tynnheten er svak, skjør, ødeleggende, ubehagelig. Jeg råder deg til å prøve så godt du kan å gi opp alle planer for en liten tid, all jobb og alle store anstrengelser, slik at du kan fokusere fullt på helsen din. Det høres kjipt ut, ja, men er det ikke mye, mye bedre å jobbe hardt for helsen slik at du kan bli frisk å leve et maksimalt liv, enn å leve resten av ditt liv på halv maskin? (eventuelt ikke leve i det hele tatt) Jeg er så inderlig sint på sp, så jeg håper, håper du kan ta til deg noe av det jeg sier til deg! Stå på, du har en enorm styrke i deg, bruk den nå. Styrke klemmer fra meg!

andrea

14.06.2012 kl.01:03

Hei Katinka

Jeg er selv mamma til en veldig ung jente som fikk SF og hun er heldigvis tilsynelatende på vei ut av sykdommen etter ca 2 års hard kamp. Underveis i dette løpet ble min mama veldig bekymret, lenge før meg, men så fortalte hun at hun også hadde hatt en syk datter, nemlig meg. Dette kunne ikke jeg huske, men så for meg kun bilder av en svært lykkelig tid med lite mat. mye trening og en enorrm lykkefølelse. Heldigvis for meg så stoppet nok mammaen min meg før det gikk for langt, men til trots for denne opplevelsen så gjenkjente jeg det ikke hos min egen datter. Jeg tror at dette handler mye om at vi alle er så travle og opptatte at vi ikke klarer å se hva som virkelig betyr noe. Jeg har forstått at du har slitt med denne sykdommen i mange år så jeg regner med at du har mer kunnskap om den en de fleste og jeg tror også at du gjenkjenner innlegget litt ovenfor som skrevet i den beste mening. Jeg støtter henne på alle punkter, og jeg støtter deg Katinka. Det handler mye om å velge vekk, og selv om jeg kanskje ikke var like syk som deg, så valgte jeg å ikke være perfekt og å ikke ha kontroll, rett og slett fordi jeg forstod at jeg aldri kunne bli perfekt og jeg ville aldri kunne ha kontroll over alt rundt meg, det tok for mye energi. Det er et VALG Katinka og det er bare du som kan ta det. Husk, det er ALDRI for sent å snu.

Kari

10.07.2012 kl.00:36

Hei Katinka

Du virker som en helt fantastisk jente. Så sterk og modig, jeg ønsker av hele mitt hjerte at du blir frisk fra SF en gang for alle. Det fortjener du.

Jeg lurer på om du og "ungkaren" fremdeles har kontakt? Så lenge etter at det ble slutt mener jeg, men dere var jo så søte. Antar dere ble og fremdeles er veldig gode venner. Sånt betyr så mye når man kjemper en kamp som du holde rpå med nå.

God klem til deg, sweetie

Kristina

18.07.2012 kl.21:46

Jeg vet av to som har blitt kvitt spiseforstyrrelser ved å søke hjelp til Harald Fagervold her i Rissa. Han er akupunktør og homeopat. Anbefaler deg å prøve det. Det må prøves det som prøves kan.

Håper du vinner over SF. Heier på deg :-)

Anne

05.09.2012 kl.01:04

hei Katinka. Jeg er så bekymret for hvordan det går med deg. Skjønner at det kanskje er andre ting i fokus nå enn f.eks å blogge. Jeg håper du har det bedre, og jeg håper så inderlig det snart blir gode nyheter. For dette, denne fighten her vinner du Katinka:) Jeg tror du vet med deg selv hva du må gjøre, og jeg håper og tror du har et bra støtteapparat rundt deg. Mange store klemmer fra en tidligere spiseforstyrret. Jeg aner litt om hva du gikk gjennom, men alle er så forskjellige. Unner deg uansett det beste.

Anne

05.09.2012 kl.01:15

Ja, Katinka du har kontroll på ditt eget liv. Det har du rett til, det er din kropp. Jeg er nesten tårevåt her jeg sitter og leser, for jeg ser jo hvor mye du kjemper. Kjemp det hardeste du kan og få i deg nok næring. Kroppen mååå ha næring, spiseforstyrrelsen ødelegger bare alt. Jeg har kjempe tro på deg Katinka. Du må ha tro på deg selv også. At dette her bestemmer du. Frihet over en spiseforstyrrelse kan ta tid, men den føles utrolig bra. Samtidig kan man jo være sunn og sånt.. Ta noen ting i eget tempo. Har du snakket med psykolog? Unner deg igjen det beste. Stor KLEM Jeg har troen på deg! og på at denne bratte nedoverbakken blir til en stooor oppoverbakke;D

03.11.2012 kl.20:21

Selv prøvd hypnose for SF av en veldig flink hypnotisør. Jeg gikk ikke heelt ut siden jeg da var under mye stress og det stoppet opp. Var vel 6 ganger?

Dette er 3 år siden. Og jeg sier bare PRØV HYPNOSE igjen! Ting tar tid, men jeg er så overrasket over år jeg ser tilbake på den positive prosessen jeg har hatt etter hypnosen, litt etter litt. Hadde sittet fast i anoreksien i 12år før det.

Selvsagt har jeg jobbet drit hardt selv... Plutselig føler jeg at JEG har kontroll. Fikk virkelig fighteren i meg.

Sliter jo veldig psykisk (SF ble en redning og man finner ut roten til sfen når man ikke bruker den).

STÅ PÅ! Du er ung og du skal ikke lide deg igjennom livet dag for dag, Ta tak i problemet og kjemp for deg selv,de du er glad i og et liv du kan utforske :)

Tilfriskhetprosessen og vektoppgang er tøft, men så verdt det!

Skriv en ny kommentar

katinka hellan

katinka hellan

25, Trondheim

Jeg er ei glad-jente fra Trondheim. Driver med sang og dans i fritiden og elsker å opptre på en scene. Trener for tiden på Step by Step i Trondheim. www.westend.no Bloggen min handler om den tøffe tiden, hverdagen min og det å ha en psykisk lidelse. Er du en slik sjel, eller er du ikke helt sikker? Redd for å si det høyt eller holder ting for deg selv? Ikke nøl med å sende meg en mail på katinka_hellan@hotmail.com og spør :)

bloglovin bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits