Framtidens drømmer .... Hvor?

Jeg sitter oftere nå og drømmer meg bort i tanker og ideer om barn, mann, hus, glede, frihet, samvær, kjærlighet....

Listen er LANG, og positiv.

Men det er visst veien dit også.

Noen perioder virker det nærmere, nesten gjennomførbart, jeg bestemmer meg for å date igjen, starte på denne stien. Maten går bedre, den ligger liksom litt bak, det tar ikke ALT fokus. Jeg er glad og ting fungerer.

Andre perioder er det fjernt, så lite motagelig i mitt hode som det går an. Jeg er stresset, bare rot med maten, føler meg misslykket og stygg. Jeg blir lei meg.

En tredje variant og periode er når anorektikeren har overtaket og nekter nok næringsinntak. FØR synes jeg disse periodene var "best" da jeg i alle fall tilfredstilte SF's krav. Jeg fikk en klapp på skuldra og fikk en anelse av mestringsfølelse.
NÅ derimot ser jeg bare negativt på disse periodene, fordi jeg vet det er DISSE som dram meg tilbake mange skritt. Framtidsplanene mine blir fjerne og alt bare skurrer.

Når jeg ser på dette ser jeg jo selv at det er to negative perioder og en positiv. DVS det blir mye av: 1 skritt fram og 2 tilbake. Eller lange positive perioder fører som regel til enda lengre negative.

Når skal jeg finne min sti ut av denne labyrinten? Når er det lys fram i horisonten?

Spørsmålene er mange og kanskje vil vi aldri få svar.


(Dikt om det å føle seg avvist, glemt av venner. Kanskje fordi de tenker: vi holder oss heller unna, så vi ikke sier noe feil eller trykker på feil knapper.
Det er IKKE løsningen. Så har du en venn som sliter. Snakk med hverandre, vær ved hverandre. Selv om du føler at motpart ikke alltid vil. Ikke gi opp)



Som en grå sky svever jeg fritt omkring

Bringer jeg regn, storm? Setter på spring

Alle forsvinner, de viker fra meg

Litt regn vil ikke skade, heller ikke deg

.......

Neste gang du møter en grå ensom sky

Ikke vik unna , kanskje den søker ly?

Gå ut til skyen og se hva som skjer

Kanskje den overrasker og lys himmelen brer.


-Tinkabell-



6 kommentarer

:)

18.10.2013 kl.22:26

Hei! Kom over bloggen din etter et tilfeldig Googlesøk, og ser nå at du er tilbake i bloggingen. Jeg kommer i allefall til å følge med videre :) Selv er jeg en jente på. 22 år som holder til i Trondheim, og som fortvilt prøver å kjempe meg ut av anoreksiens klør.. Jeg hadde satt stor pris på et slags intro-/om meg/min historie-innlegg eller noe, sånn for oss nye lesere :) Gleder meg til å følge med her inne uansett. God helg :)

katinka hellan

19.10.2013 kl.18:35

:): hei:) tror ikke jeg vil sette meg inn i min dype fortid, men kan sitere fra tidligere innlegg :)
Lykke til på dun ferd.

21.10.2013 kl.11:11

Du vet veien er lang og kronglete Tinka mi.men en ting skal du vite du er ikke så venneløs dom du tror,prøv å ta imot dem (oss) når vi strekker ut en hånd. Sakne dæ veldig akkurat no..

katinka hellan

23.10.2013 kl.01:49

Anonym: <3

Tom

09.11.2013 kl.05:51

Hei Katinka :)

Glad for at du starta blogge igjen :)

N

09.11.2013 kl.22:22

Hei Katinka! Har du prøvd psykolog Sigurd Stubsjøen? Han driver også med hypnose og han har jobbet med mange med samme problem som deg. Google han! Har brukt han selv og han er det beste jeg har vert borti. Holder til i Oslo, Skøyen. Han kan hjelpe med det meste. Lykke til <3

Skriv en ny kommentar

katinka hellan

katinka hellan

26, Trondheim

Jeg er ei glad-jente fra Trondheim. Driver med sang og dans i fritiden og elsker å opptre på en scene. Trener for tiden på Step by Step i Trondheim. www.westend.no Bloggen min handler om den tøffe tiden, hverdagen min og det å ha en psykisk lidelse. Er du en slik sjel, eller er du ikke helt sikker? Redd for å si det høyt eller holder ting for deg selv? Ikke nøl med å sende meg en mail på katinka_hellan@hotmail.com og spør :)

bloglovin bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits